ALIS-Nord vil gi et tilskudd til deltakende kommuner på kr. 250.000 per år per ALIS. Det skal dekke ekstrakostnader knyttet til utdanningen som ikke dekkes av Fond II i Legeforeningen, dvs. til kursavgifter, veiledningsgruppe, vikarutgifter mm. Av tilskuddet på kr. 250.000 pr år betaler kommunene en egenandel på kr. 50.000 per år per ALIS, som skal dekke administrative kostnader Bodø kommune har med prosjektledelsen. Nettotilskuddet til kommunen blir da kr. 200.000 per år per ALIS.

Prosjektet har foreslått to alternativer måter å tilsette ALIS. Kommunen avgjør selv om de vil inngå en fastlønnsavtale med ALIS eller inngå en avtale om privat fastlegepraksis. Listestørrelse og lønn, eller kommunale tilskudd til en ALIS i privat fastlegehjemmel, avtales lokalt. Valg av tilsettingsmodell bør diskuteres i lokalt samarbeidsutvalg (LSU) for å sikre at synspunkter fra kommunens etablerte fastleger tas med i beslutningsgrunnlaget.

 

Forslag 1

Fastlønnede utdanningsstillinger (ALIS fastlønn)

Kommunen ansetter ALIS i en fast ordinær stilling som fastlege, iht. arbeidsmiljøloven og HTA. Lønn avtales lokalt mellom ALIS og kommunen. Kommunen dekker kostnader for deltakelse i nødvendige læringsaktiviteter som ikke dekkes av Legeforeningens fond.

ALIS bør primært ha egen pasientliste. Listetak avtales mellom ALIS og kommunen. Små kommuner bør ha lavere lister enn store, og listetaket bør ikke settes for høyt i starten av utdanningsløpet. Kommunen bør også legge til rette for at ALIS får tilbud om annet kommunalt legearbeid som f.eks. helsestasjonslege eller sykehjemslege i tillegg til legevakt.

 

Forslag 2

Utdanningshjemler i privat næringsdrift (ALIS næring)

Prosjektet forslår at det utbetales et rekrutteringstilskudd, f.eks. inntil kr. 500.000, ved etablering av en privat hjemmel (individuell fastlegeavtale). Intensjon bak er å få tilskudd til å dekke utgifter til etablering av egen praksis, eller å kjøpe seg inn en etablert praksis. Dersom ALIS slutter før det er gått 3 år foreslås det at deler av tilskuddet tilbakebetales forholdsmessig, f.eks. med kr. 100.000 per år per ALIS har arbeidet i hjemmelen.

Et alternativ til rekrutteringstilskudd er redusert månedsleie av lokaler, utstyr, hjelpepersonell med mer, i et legekontor med næringsdrift.

Prosjektet foreslår videre at kommunen betaler et forsterket basistilskudd (per capita tilskudd) til ALIS-legen som vil bidra til å redusere den økonomiske risikoen ved å starte privat fastlegepraksis:

  • For 0-500 listepasienter betales 150 % av basistilskudd
  • For 501-800 listepasienter betales 125 % basistilskudd
  • Fra 801 og over betales ordinært basistilskudd (100 %)

Basistilskudd per pasient fra kommunen til legen er regulert i avtalen mellom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Kommunenes sentralforbund (KS) på den ene siden, og Den norske legeforening (Dnlf) på den andre siden (Statsavtalen). Beløpet justeres 1.juli hvert år og er en del av normaltarifforhandlingene. Fra 1. juli 2018 er basistilskuddet kr. 486 per pasient per år.

ALIS-Nord understreker at en avtale om rekrutteringstilskudd, subsidiert praksisleie, og/eller forsterket basistilskudd er kommunale merutgifter som forhandles, avtales og dekkes lokalt.

 

ALIS-Nord modellene

Selve utdanningsløpet for legen skal gjennomføres i løpet av 5 år. Vi foreslår to alternative modeller hvor legen enten kan bli fast ansatt i kommunen som fastlege (ALIS fastlønn), eller legen kan få tilskudd til å starte en fastlegehjemmel som selvstendig næringsdrivende (ALIS næring). I det siste tilfellet vil legen få drifts- og utdanningstilskudd.

ALIS skal arbeide på et legekontor med flere leger, enten kommunalt legekontor eller på kontor med selvstendig næringsdrivende fastleger. Det skal oppnevnes individuell veileder for ALIS, og det bør være en spesialist i allmennmedisin som arbeider ved samme legekontor. ALIS skal ikke arbeide i en solopraksis, og må ha tilgang på daglig kollegial supervisjon. I tillegg til individuell veiledning skal ALIS tidligst mulig begynne i gruppeveiledning som er normert til ett dagsmøte per måned i 2 år.

Prosjektledelsen i ALIS-Nord vil sammen med utdanningslegen og kommunen utarbeide en utdanningsplan for hele 5-års-perioden. Det pågår samtaler med Helse Nord RHF og de fire helseforetakene i landsdelen om å få etablert tilrettelagte utdanningsmoduler i sykehus for å sikre at legene i ALIS-Nord får nødvendig utdanning i tråd med de nye kompetansekravene i spesialistforskriften. Erfaringer i ALIS-Vest viser at det er svært viktig at ALIS må sikres god supervisjon og veiledning for at legen skal trives i sitt arbeid og bli i kommunen. Etter fullført spesialistutdanning bør legen få tilbud om å gå inn i en vanlig fastlegehjemmel som selvstendig næringsdrivende fastlege, eller andre kommunale legestillinger.